Tanker om Brexit
Vel, det uventede skjedde, og Storbritannias befolkning tok det modige valget om å forlate EU. Hva skjer nå, tenker folk, og det mangler ikke på dommedagsprofetier i avisene. Det er ikke tvil om at avisene, både i Norge og Storbritannia, ønsket videre EU-medlemskap.
Det som er synd er at teoriene avisene (både norske og utenlandske) presenterer som sannsynlige utfall, er "worst case-scenarioer". At det skjer endringer er et faktum, men det behøver ikke å bare være negativt. Faktisk mener de fleste eksperter at frykten for brexit er sterkt overdrevet. Jeg er enig.
Jeg håper EU tar innover seg resultatet. EU, som opprinnelig har vært en handelsavtale, har blitt en kontrollerende, ekstra regjering, der overformynderiet råder. At noen i Brüssel skal bestemme hvor mye kanel det skal være i skillingsbollene, eller hvor lange agurkene skal være, viser bare at EU har mistet kontrollen over seg selv. EU har misbrukt sin stilling i mange år, og nå er det noen som tør å stå opp mot dem.
Jeg tror EU vil fortsette å eksistere, men forhåpentligvis som en handelsunion, og ikke en politisk union. Det kan diskuteres om brexit er et nederlag for Storbritannia, men det er definnitivt et nederlag for EU. Et nederlag jeg har sett komme i mange år nå. Hvis ikke EU tar Storbritannias nei seriøst, og trapper ned den politiske og økonomiske overstyringen av sine medlemmer, tror jeg nok det er flere som vil se på et alternativ utenfor EU.
Jeg mener fremdeles at dette var et dårlig tidspunkt for Storbritannia å melde seg ut, men med tanke på både de økonomiske problemene, og innvandringskrisen i europa, er det forståelig at folk er frustrerte. Og det er nettopp når folk er frustrerte at de virkelig viser sin mening. EU bør først og fremst nå priorietere å blidgjøre sine gjenværende medlemsland, for å sikre stabilitet. Og eneste måten å gjøre dette på, er å trappe ned EUs politiske rolle.
