Dette er del to av mine artikler om negative virkninger av moderne teknologi. Klikk for å lese del 1, om nettskyen.

iPad. Revolusjon eller idiot-dings?

Det kan hende du har lagt merke til fenomenet iPad, denne hyper-”revolusjonerende” greien som alle de hippe, kule folkene har. En forvokst iPod Touch. En liten, flat og svært begrenset “datamaskin” som passer over alt, uten at det finnes noen komfortable måter å holde den på, og som du kan surfe på nettet med!

iPad er essensiellt en liten, flat datamaskin Apple har strippet for avanserte funksjoner for å ikke forvirre folk. De har også lagt inn vanvittige begrensinger for brukerne som får Stalin og Hitlers diktaturer kombinert til å virke milde i forhold. OK, så ille er det ikke, men strengt tatt gjør ikke Apple noe positivt for programvarefriheten med iPad.
Jeg skal se nærmere på iPad og App Store og finne ut hvorfor de på svært få måter er revolusjonerende.

What the f*ck?
Det var vel det jeg tenkte da jeg så iPad. Dette var faktisk et produkt jeg ikke trodde noen kom til å kjøpe. I hvertfall ikke mange. Hva skal folk med en portabel skjerm med enormt begrenset programvare, som egentlig ikke duger til internettsurfing engang (pga mangel på Flash)? Hva skal folk med en datamaskin som krever en annen datamaskin for å fungere? En maskin man ikke kan laste ned filmer eller musikk til engang?

Hva er iPad?
iPad er ikke en datamaskin. Det er en digital kompanjong. Alle som påstår at iPad kan erstatte en datamaskin tar feil. iPad krever faktisk en datamaskin for å fungere. Den krever en datamaskin for å få overført musikk til den. Den krever en datamaskin for å få overført video, bilder, dokumenter og et cetera. Den er på ingen måte en ordentlig datamaskin. Det er et produkt som prøver å skape et behov man ikke har. Et behov en mobiltelefon eller datamaskin fint kan erstatte. Det skal sies at etter lanseringen av iCloud vil man kunne synkronisere musikk og filmer på tvers av datamaskiner og iP*d-er, men du kan fremdeles ikke gå inn på f.eks. Nrk Urørt eller MySpace Musikk og laste ned en sang til iPaden. Da må sangen inn på PCen først, og deretter synkroniseres til iPaden via iCloud eller iTunes.

Det er heller ikke en ordentlig internettmaskin. Den mangler viktige elementer for å være spesialdesignet for internett, blandt annet støtte for Flash. Apple kan hate denne teknologien så mye de bare vil, sannheten er at Flash benyttes på svært mange nettsider, og nesten alltid når det er snakk om musikk og film. Dette vil si at iPaden er ubrukelig på så godt som alle nettsider som tilbyr streaming eller visning av videoer. YouTube er et unntak, men bare fordi iPaden har en egen Youtube-applikasjon.
iPad skal jo liksom være en mediaenhet. Men Apple har heller ikke lykkes i å utslette Flash for å erstatte det med HTML5, den nyeste HTML-standarden som har langt bedre støtte for interaktive funksjoner enn tidligere versjoner. En av grunnene til dette er nok at HTML5 er enda mer ressurskrevende, og ikke gir de samme interaktive mulighetene som Flash. Ironisk nok er ressursbruken til Flash et av Apples argumenter for ikke implentere Flash i iPad.

Revolusjon, sa du?
Jeg vil under ingen omstendigheter si at iPad er revolusjonerende. Grunnen til dette er at tablet-PCer har eksistert i minst 20 år. Bildet viser en Toshiba Tablet-PC som kjører Windows for Pen Computing, et system for tablet-PCer utgitt i 1991. Denne var riktignok både større, tyngre og tregere enn en iPad, men grunnprinsippet er det samme. Du mener kanskje derfor at det er operativsystemet som gjør iPad til en revolusjon? Det er det heller ikke. iOS har vært på markedet siden 2007, og er ikke revolusjonerende lenger. De fleste mobilproduserter i dag har tilsvarende brukergrensesnitt. De fleste tablet-pcer i dag har et tilsvarende grensesnitt.

Så hva er da egentlig en iPad da? Det er ikke en revolusjon, det er ikke en datamaskin, det er ikke en internettmaskin, og det er heller ikke en multimediemaskin. Ærlig talt vil jeg si det er et statusprodukt. Det gjør ingen nytte, bortsett fra å gjøre andre misunnelig. Det skaper et behov du strengt tatt ikke har så lenge du har en PC fra før. Og det må du jo ha for å bruke iPad.

Og hvis du lurer på hvorfor jeg ikke langer ut om Android-brettene, er det fordi Android er et langt mer åpent og fleksibelt system, med blandt annet støtte for Flash, ingen applikasjonsregime, og mulighet til å laste ned filmer og musikk på direkten, uten å gå via en datamaskin.

Programvare (Nei, det heter ikke Apps)
iPad kjører som kjent iOS, et av verdens mest begrensede operativsystemer for mobile enheter. Det er kanskje avansert i bunn, men for oss normale brukere, er det svært begrenset. Operativsystemet er nemlig en av hakene med iPad. Hadde iOS vært et mer åpent operativsystem ville mulighetene vært mange. Men slik det er i dag, kan du kun gjøre det Apple har bestemt at du skal få lov til å gjøre. Dagens iOS har ikke filsystem tilgjengelig for brukerne. Alle programmene kjører i egne lukkede miljøer, og kan ikke samarbeide. Dette forhindrer iPaden i å bli brukt på en mer proff måte.

App Store

Dette bringer oss inn på App Store-konseptet. Først vil jeg gjøre det klart at jeg hater ordet App. En vanlig misforståelse er at en App (eller en “Apps” som mange sier), er et nettbasert program for mobiltelefoner og nettbrett. App står for Application Software, eller Programvare som det kalles på norsk. Grunnen til at Apple valgte å kalle det for App Store var at Application Store var for langt til å passe under ikonet på iPhone. Kort fortalt er en app et helt vanlig dataprogram.

Men til sakens kjerne; App Store. Jeg mener App Store, både for Mac og for iOS er et stort tap for det frie programvaremarkedet, og for frihet generelt. All programvare du laster ned fra App Store er kontrollert av Apple. Programmer de ikke liker vil bli fjernet, eller ikke godkjent. Man har for eksempel ikke lov til å legge ut programmer som gjør ting Apples egne programmer gjør. Et godt eksempel var programmet Podcaster, som hadde som eneste funksjon å kunne laste ned podkaster fra internett. Denne funksjonen planla Apple å legge inn i neste versjon av iOS, og derfor ble ikke Podcaster godkjent. Dette hadde ikke konkurransetilsynet her i landet likt. Selvfølgelig hadde dette vært greit, hvis ikke det var for at App Store er eneste veien inn for programmer til iOS. Og det er nettopp det som er problemet. Apple bestemmer hva du skal bruke datamaskinen din til. i Mac OS X har du derimot muligheten til å laste ned programmer på “gamlemåten”, men jeg tviler på det varer så lenge. Bare det at Apple har bestemt at OSX Lion kun blir tilgjengelig via App Store taler for seg.

Begrensinger
Dette er nok sakens kjerne. App Store har en del svært spesielle begrensinger, som effektivt gjør at Apple får monopol med sine produkter. I Mac App Store kan man for eksempel ikke ha progammer som “har en innebygget “butikk” der man kan kjøpe f.eks. plugins eller utvidelser til programmet”. Salg og kjøp skal utelukkende foregå via App Store, slik at Apple kan tjene 30 % på det. Applikasjonen blir heller ikke godkjent hvis den “har et brukergrensesnitt som er tungvindt eller under middels bra”, eller om “navnet på programmet inneholder en feilstavelse av navnet på et Apple-produkt.”
Dette høres kanskje ut som helt idiotiske regler, men det er tilfelle. Se en hel liste her.

Framtiden?
Det jeg frykter mest er at App Store skal bli eneste mulige måten å få tak i programmer til Mac OS X på. Og jeg er redd det kan bli en realitet ganske raskt. Det at Apples egen programmer ikke lenger distribueres utenfor App Store taler litt for seg. Det at OSX Lion kun distribueres via App Store sier svært mye. Mange programmer som tidligere var tilgengelig på internett, er nå kun tilgjengelig i App Store. Mange nye OSX-programmer er kun tilgjengelig i App Store. Jeg tror at i neste versjon av Mac OS vil App Store være eneste inngangsdøren for programvare.

Kort fortalt er det Apple som bestemmer hvordan du skal få bruke din iOS-enhet. Mest sansynlig skjer det snart med Mac også. Dette står i sterk kontrast til Apples tidligere filosofi om å være åpne. De fleste husker vel den legendariske Macintosh-reklamen 1984, der Apple skulle være selskapet for folk som ville ha frihet, og ikke underkaste seg “big brother”, som den gangen, noe feilaktiv var IBM.

Jeg avslutter med å sitere YouTube-brukeren Christobanistans kommentar til videoen under. Han traff definnitivt spikeren på hodet!

Ironic that Apple became the most closed, controlling, company of them all with millions of mindless drones ready to scoop up every latest overpriced piece of crap to come out, simply because Big Brother opens His mouth.